Vi har flyttet på oss. Rivd opp alt ved rota og kasta oss ut i noe helt nytt...og veldig etterlengta. Det var skummelt og nervepirrende, men det føles helt riktig. Vi er ikke 100% på plass med alt vi bør ha på plass, men vi har begynt. Noen vil kalle det vågalt idioti, men det måtta gjøres. Og ved å være her..leve her..bo her; jeg veit det var ett riktig valg. Bildet over illustrerer dette mye. En superfornøyd snuppe som er konstant rød i kinna av frisk luft og utelek. Mamma har plutselig tid....masser av tid. Samvittigheten min er ikke lenger bekmørk, og jeg føler vi tar igjen masse tapt tid. Noe som er veldig bra for mammahjertet. Nå venter vi bare på at pappa skal gå inn for landing her også.
