Fine søndagen!

Søndager er virkelig undervurdert! Spesielt når en har jobba lørdagen føre!
Dagen ble enda bedre at det var min sovemorgen og jeg slapp stå opp kl halv sju. Blir alltid litt kos sånn tiiiidlig på morran, men så er det såå himla godt å velte seg rundt under dyna igjen når lille frøken blir utålmodig. Murmeldyr er det beste dyret som fins ;)


Idag har vi ingen planer. Himmelsk. Bare sykkel-VM på tv og pakking av mammas koffert. Kanskje litt rydding her og vasking der. Eller ikke. Tror vi gjør minst mulig egentlig.

Mulig vi må gjøre ferdig kunstprosjektet til Mathilde.
Lille kunstnerspira. I barnehagen er veggene dekt av malerier og fargelagte kunstverk...og de fleste er snuppa sine. På onsdag kom hun gulprikkete hjem etter fingermaling på høyt nivå! Finfint :)

Siden jeg nå skal ut på farten i noen dager prøver jeg få til blogging fra mobilen. Men siden den tekniske biten ikke akuratt er min sterkeste side, så blir det vel endel knoting før jeg gir opp. Har ikke fått det til før heller...men så vanskelig kan det vel ikke være?! Andre får det jo til :)

Kjenner skrivesperra er noe overhengende nå i starten, men jeg skal jobbe med saken. For jeg vil virkelig få det til igjen altså :)

Go' søndag!!!

Solsikka?

Lurer du på navnet?
Det ble til idag tidlig da Mathilde - på vei til bilen og barnehagen - stopper opp, røsker en blomst ut av bedet og løper tilbake til meg med den. "Væssågo mamma!" Noe pjuskete og sleten i kanten, men likevel en riktig så fin solsikke. <3

På'an igjen!

Ja..så måtte jeg jo prøve igjen da! Bloggelysten har sakte men sikkert kommet rekende på meg....og det etter over ett års pause! En nødvendig pause. Så det er sagt.

Men jeg skal fra idag starte med blanke ark. Ny blogg. Offentlig blogg. Må jo innrømme at bloggingen ble en anelse mer kjedelig da jeg stengte tilgangen. Men den ligger der ute fortsatt. Passordbeskytta.

En av hovedgrunnene til at jeg nå skal starte opp igjen, er faktisk gullet mitt. Jeg er veldig veldig glad for at jeg blogga hele svangerskapet og snuppas første levemåneder. Det å ha muligheten til å kunne gå tilbake og lese, er for meg gull verdt. Mimring er godt for sjela. Og hukommelsen. Den første tida etter fødselen husker jeg rett og slett ikke mye av, men jeg har bevart litt av den på bloggen. Og det er finfint. Virkelig.

Idag skal jeg starte en se-min-lille-stjerne-blogg. Jeg er så stolt av henne at jeg kan sprekke når som helst. Tanken er å få ting ned på...tastaturet. Jeg er så dårlig til å notere ned ting som skjer...ting som blir sagt. Og det er noe som må gjøres framover. Den lille gullebolla som sprengte vektskalaen fram til ettårsalderen, er blitt en stor og flott jente med sterke meninger. Som hun gjerne uttrykker så godt hun kan. Skravla går i ett sett og vi begynner virkelig ha med en liten jente og gjøre. Hun er enormt sosial og er veldig gla i alle mennesker hun møter på sin vei. Hun er årvåken, omsorgsfull, empatisk, tålmodig og fantastisk flott. Langt nøttebrunt hår etter mamma og sjøblå øyne etter pappa.

Her er vi nå hvertfall. Herlig bilde fra en deilig sommer :)